Kohti uusia seikkailuja

Jeg har vært i bryllup :D

I Finland :D

Så. For noen uker siden fløy jeg og Filthy sammen til Finland for å være forlovere i vår finske venninnes bryllup.

Her er en liten innrømmelse: vi valgte hotell basert på at dette hotellet hadde kjøleskap på rommet... ;p
Det første jeg tinget på da vi kom fram på fredagen var å finne en matbutikk så vi kunne hamstre finsk yoghurt å kose oss med hele helga. Finsk yoghurt (og da særlig Kalinka-yoghurt) er noe eget. Jeg vet ikke hvorfor, men både finner og tyskere er mye bedre på yoghurt enn det nordmenn er

Og mens vi er i gang; finsk iskaffe og sjokolade og lakris og...
På bilde er det forsåvidt også to norske flasker. Disse er med fra Gardermoen.

Lørdag formiddag grep vi muligheten for en liten shoppingtur. Det hører med når man er på tur. Vi var innom Seppälä (en klesbutikk som pleier å ha mye fint), og andre finske butikker. Den norske krona er så lav nå at ingenting er spesielt billigere i utlandet slik ting pleide å være, men man finner mye fint som ikke er like lett å finne i Norge. Bortesett fra apotekvarer! Lactrase er MYE billigere utenfor Norge.
Turku er uansett en kjempefin by som det er koselig å rusle rundt i.


Det er dessuten obligatorisk å ta en tur innom Arnolds (ahem, det kan ha blitt mer enn én tur...)
Her får man smurt bagel eller toast, og doughnut til dessert. Vi kan unne oss det når vi er på ferie! :)
Nå i februar hadde de også en kjempe god varm applecider. I Norge er vi liksom ferdige med alt som kan minne om jul, i Finland er de litt smartere og innser at ja, jula er over, men det er fortsatt vinter.

Lørdag kveld kan vel regnes som et slags utdriknigslag. Vi, brudeparet og deres venner og søsken, samlet oss til spillkveld. Vi koste oss med pizza og spilte selskapsspill hele kvelden. :D

På søndag bar det ut på sightseeing. Turku Castle har en utstilling nå med kostymene fra filmen "The Girl King". Siden min fenomenale venninne (bruden) har vært med på å lage nettopp disse kostymene, måtet vi jo ta en tur! Med brudens far som guide, fikk vi utpekt alt E2 hadde laget.
Vi er grusomt stolte av venninnen vår og gleder oss til å se den faktiske filmen!


Turku Castle i seg selv er jo verdt turen forøvrig, kjempe fint middelalderslott med mye fint å se på. Men jeg har vært der før, så det var filmkostymene som betød mest for meg.
spellchecken min mener at betød ikke er et ord. Mente jeg kanskje å skrive rødbete?

Resten av søndagen gikk med på stryking, vasking og innpakking. Antrekk skulle gjøres klare og gaver ferdigstiles.

Jeg, Filthy og Vilje fikk dermed flere fine utflukter opp på hotellets stryke-rom. Vi moret oss også med en liten photoshoot nede i lobbyen. Jeg og Vilje har heklet et teppe i gave som fortjente å fotograferes ordentlig før det ble gitt bort.

Vi skrev på kortene og pakket forsiktig inn postkassa jeg og Filthy hadde malt til brudeparet. Og jeg måtte vaske og ramme inn det lille broderiet jeg hadde brodert ferdig kvelden før. Jeg er så fornøyd med broderimønsteret jeg fant. Jeg syns fargene og motivet passer så godt til brudeparet. Håper de er enige <3

Her er et bilde av broderiet jeg ga bort. Teppet og postkassa vil få egne blogposter i løpet av dagene som kommer.

Så kom selve dagen!

Mandag 29. februar samlet vi oss i Turku domkirke. Og vips! så var de gift!

De så så flotte ut der de stod. Bruden i en nydelig kjole hun hadde sydd selv og et stort smil. Brudgommen med et meget målrettet uttrykk i ansiktet og med en flott dress (selv om det ikke var den han skulle hatt da denne ikke kom til rette før dagen etterpå).

Jeg leste fra første korinterbrev. Noe jeg var nervøs for i forveien, men som gikk relativt knirkefritt da vi først stod der. Det eneste problemet var å ikke begynne å gråte mens jeg leste, jeg blir så rørt i slike situasjoner!

Så busset vi til selskapslokalet, spiste godt mat og gode kaker. Hørte på tale fra brudens foreldre. Pratet og hygget oss med koselige folk. Både nordmenn, finner og engelskmenn.

But now faith, hope, and love remain -- these three.

The greatest of these is love.

Jeg har en blogg

Jeg er så rar. Jo mer som skjer rundt meg jo mindre blogger jeg.
Det er ganske tullete, for hva er da poenget med å ha en blogg når det man blogger om er de periodene der det ikke skjer noen ting?

Jeg var til og med så godt i gang. Rett etter jul satt jeg og planla at jeg skulle begynne å blogge mer systematisk og huske å blogge alt som var verdt å blogge. Jeg kom litt igang også. Blogget om bøker og greier...

Og jeg skal fortsette! Bare se bort ifra denne lille bloggpausen på flere uker... :p

Denne helga har jeg passet på puser og hus for ferierende folk, så nå har jeg skrevet om turen min til Finland i februar og andre ting. Snart vil det dukke opp bloggposter om litt av hvert, det er bare å vente i spenning XD

Her er i midlertid en liten oppdatering:

Det ble ikke jobb i Follo, men jeg søker videre på andre fine jobber etterhvert som de dukker opp.

Det er påske og i tillegg til å kose med pusekatter, spiser jeg påskeegg og nyter vårsola.
I dag skal jeg ut på shoppingtur og restaurantbesøk med søsknene mine for å feire våren.
Og ellers er ting ganske greit :)

God påske!

The Art of Asking

Av: Amanda Palmer

En bok som først og fremst handler om å gi seg selv litt slingringsmonn, men som også forteller en fascinerende historie om en levende statue som har bygd seg et navn innen musikkindustrien.

Jeg er så heldig å ha en kjæreste som ikke er vond å be når jeg nærmest bestiller julegave. Signert utgave av The Art of Asking!

Amanda Palmer er ikke bare min absolutt favoritt musiker, hun er også mitt største idol hvis man kan si man har et i en alder av tjuenoe. Jeg har vært fan av henne siden jeg (takket være søstera mi) oppdaget bandet The Dresden Dolls og det første soloalbumet hennes Who Killed Amanda Palmer i 2008ish, så når jeg nå skal fortelle om boken hennes må jeg først advare om at jeg er noe partisk i mine vurderinger.

Denne boken kan kanskje ses på som en selvhjelpsbok eller en slags uformell lærebok for kunstnere, men først og fremst er den Amanpa Palmers memoirer. Og det er aller mest dette som gjør boken verdt å lese. Hun har foreløpig levd et underlig liv som levende statue, musiker og menneske. Boken handler om karrieren hennes, oppveksten hennes og livet som DIY-musiker.

Boken fokuserer mye på kickstarter og det å be andre om hjelp for å holde seg selv flytende. Og selv om dette er rettet mot musikere og kunstnere som skal overleve i bransjen, er det mye lærdom å hente her også for oss lekmenn.

Selv er jeg håpløs på det å innrømme at jeg trenger hjelp, eller at jeg rett og slett ikke klarer alt. Det høres klissete ut, men det er flere biter av denne boken som gav meg et trengende wake-up-call.
Du er faktisk verdt noe, du er bra nok som du er, og du har lov til å av og til trenge hjelp av andre.
Det mest rørende ved boken er de intime historiene om hvordan dette sakte men sikkert gikk opp for Palmer selv. Det måtte flere personlige tragedier til før hun klarte å legge stoltheten til side og ta imot hjelp fra sin egen ektemann, og dette tror jeg flere kan kjenne seg igjen i.

Selv leser jeg ikke mye biografier, de pleier ikke å fenge meg, og jeg innser at mye av grunnen til at jeg synes denne boken er så fin som jeg synes er det at jeg allerede kjenner Palmer og vet at jeg liker det hun gjør. Som fan syns jeg det er stas å få et innblikk i hennes liv, men jeg våger meg likevel på å anbefale boken til alle som måtte være en smule nysgjerrige. En liten advarsel dog; den fikk ihvertfall meg til å gråte flere ganger, ha lommetørklærne klare.

Ideen bak denne boken ble til da Amanda Palmer skrev TED-talk'en sin og oppdaget hvor mye hun egentlig hadde å si om saken. Så jeg legger ved TED-talk'en hennes som en smakebit på hvordan boken er.




Og bare fordi: en av Palmers beste låter, som også handler om å kommunisere med menneskene rundt deg og som jeg derfor synes passer:

Ramen daisuki

Vilje snakket for noen år siden om hvordan hun ønsket seg flere unnskyldninger til å lage pinnekjøtt. Så i år, endelig, fikk vi til et slags forsinket julebord. Det er da ingenting i veien for å ha middagsselskap med pinnekjøtt i slutten av januar? :)

Vi koste oss med pinnekjøtt til middag og en fantastisk dessert bestående av krumkaker, krem og blåbær. Nam!

Etterpå ble det søt hvitvin og to Hello! Project konsterter fra 2015. Stemningen blir alltid god når vi setter på sånne og med litt promille blir det veldig gøy å prøve å etterligne dansene. Ingen av oss får det spesielt bra til, men vi har det veldig gøy. Og det er en skikkelig workout!

Jeg oppdaget at jeg syns den nye gruppa Kobushi Factory er ganske morsomme, her er favoritten min fra helgen:



Jeg ser forsåvidt Vilje i dag også; det blir en liten handletur før vi skal svømme i kveld.

Så kaldt at stjernene skjelver av kulde

Visste du at når stjernene "blinker", eller ser ut som de skjelver, hvilket de har gjort mye denne vinteren, så er det fordi det er iskrystaller i lufta som forstyrrer sikten din?


Vinternoveller av Ingvild Hedemann Rishøi.
Denne novellesamlingen har vunnet flere priser. Dette betyr ikke nødvendigvis at boka er bra, i hvert fall ikke for oss dødelige, men jeg gav den en sjanse. Man må selvfølgelig like å lese noveller for å kunne like den, her finnes ingen forklarende slutt eller konklusjoner. Det er som om man får innblikk inn i noen andres liv for en liten stund for så å dra igjen før noe som helst har blitt oppklart.
Det jeg likte med akkurat disse novellene er at personene vi møter ikke føles som de vanlige oppstyltede "romanfigurene" man ofte møter i bøker; De føles som ekte, levende personer. Vi møter dem i tøffe epoker i deres liv og ikke bare er det snø og kaldt ute, men hele novellesamlingen er fylt med en slags fortvilelse. Og fordi historienes figurer føles så ekte og gjenkjennelige, sitter denne kulden i en stund etter at boken er lukket.
Verden holder ikke på å gå under, det er ikke krig eller sult eller slikt. Vi møter personene i helt vanlige hverdagsproblemer. Det er kanskje dette som gjør at fortvilelsen treffer så hardt, jeg vet ikke. Jeg har alltid vært fascinert av dette, det å få se verden gjennom andres øyne. Å få oppleve et annet liv, et annet tankesett og et annet følelsesspekter. Det er derfor jeg leser.
Disse novellene er utrolig godt skrevet og fortjener absolutt prisene sine!


Vintergjenferd av Kate Mosse.
Lyst på et lettlest eventyr med kulde som gjennomgangstema? I Vintergjenferd gjør Kate Mosse det hun pleier, og er god på; hun binder fortid og moderne tid sammen og tyller det inn i overnaturlig tåke. Året er 1928 og vi møter en ung mann som i et forsøk på å komme over sorgen etter brorens død under krigen, reiser på bilferie gjennom Frankrike. Han befinner seg etterhvert i en liten fjelllandsby der det ligger skygger etter en sorg fra en annen krig mange hundre år tidligere.
Språket er noe stivt, og boken mangler etter min mening dybde, men den er likevel underholdende og verdt den korte tiden det tar å lese den. Hvis du er som meg som lar meg fascinere av historiske begivenheter, og overtroen som gjerne hviler ved slike, så er denne boken for deg.

Life is Strange

Noe av det beste jeg og kjæresten vet når det er bare oss to, er å sette oss sammen under en dyne og spille spill sammen. Vi har rerunnet både The Legend og Zelda og Metroid på denne måten. Det er stort sett enmanns spill, så kun en av oss holder kontrollen, men det er koselig å sitte og prate, og av og til trengs det to hoder for å løse gåtene.

Og prisen for årets sammen-under-en-dyne-spill 2015 går til...

Life is Strange er et eventyrspill delt opp i fem episoder. Gjennom hele spillet følger vi med i tredjeperson og får være med på å ta alle valgene hovedpersonen stilles ovenfor. Det føles på mange måter som en interaktiv animasjonsfilm. Alle valgene du tar har konsekvenser for hvordan handlingen blir, og det er dette som gjør hele spillet.

Vi møter Maxine Caulfield, en high school student med interesse for fotografering. I det hun en dag er vitne til at hennes tidligere bestevenninne blir skutt og drept på skolen, oppdager Max at hun har evnen til å spole tiden tilbake. Hun har altså muligheten til å dra tilbake i tid og redde venninnen sin. Evnen til å spole tilbake og si de rette ordene, gjøre de rette tingene. Slik kastes spilleren sammen med Max inn i et nett av valg og konsekvenser, og vi oppdager snart et vepsebol av hemmeligheter og uhumskheter.

Jeg er ofte skeptisk til historier om tidsreiser (selv om jeg er glad i flere slike). Det er så mange paradokser og feller å falle i som kan gjøre at historien ikke holder vann selv i sitt eget univers. Life is Strange er en av de som har klart det. Ikke bare er det tatt hensyn til ringvirkningene ved tidsreiser, det er nettopp dette spillet roterer rundt.

Life is Strange rører ved temaer som mobbing, sorg, vennskap og moral, og er til syvende og sist et medrivende eventyr flust av følelsesladede øyeblikk. Absolutt verdt å spille gjennom!

Life is Strange har aldersgrense 16 og er tilgjengelig på disse platformene: Playstation 3, Playstation 4, XBox 360, XBox One og Microsoft Windows.

Dette skjer i livet mitt akkurat nå

Jeg har vært på jobbintervju!
For det som virker som drømmejobben. Om jeg får den flytter jeg til Follo, men det kan jeg jo leve med. Barne- og ungdomsbibliotekar i et flott bibliotek med atmosfærisk lokale, hyggelige ansatte og flotte omgivelser!
Men de har fire andre å vurdere også, så det gjelder å krysse fingrene.

Jeg har ødelagt tastaturet på PC'en min. Sånn går det når man tror man kan fikse selv, men ikke er forsiktig nok når man river ting fra hverandre. Jeg skulle bare demontere for å komme til vifta sånn at jeg fikk rengjort den. Hvilket jeg gjorde, og det funka, vifta er nå så støvfri som bare det og PC'en har det bedre.
Men nå fungerer ikke tastene 1234 7890, og alle symbolene som følger med der, og heller ikke den høyre og den nedoverpekende piltasten. Jeg skriver dette innlegget delvis ved hjelp av skjermtastaturet, Hurra...

Mammaen min har vondt i magen sin. Det er en brokk, vi har vært på sykehuset og greier. Det går bra, den har trukket seg tilbake, men det blir nok en operasjon etterhvert. Foreløpig er hun sykmeldt og får ikke lov til å gjøre noe som involverer magemusklene...

Jeg har fått jobbe masse den siste uka, hvilket er utrolig deilig. Ferieavvikling, kurs og møter hjelper masse for en som er lever som vikar. Skal jobbe en uka her også.

I løpet av uka skal jeg få svart på e-poster også, beklager til alle som føler seg oversett!