søndag 28. juni 2015

Hei hå, hei hå

Vi skal få selvbjeteningsautomat på biblioteket der jeg jobber.
Og i prinsippet skal vi etterhvert kunne holde åpent selv om vi ikke er til stedet.

Selvfølgelig vil vi ha betjente skranker til veiledning, formidling og arrangementer, men brukerne skal få gjøre selve utlånet av bøkene selv, sånn som på Deichmanske f.eks.

Dette innebærer å merke hvert eneste dokument i samlingen med radiobrikker. Så det har jeg drevet med hver dag de siste to ukene. Det er et ensformig samlebåndsarbeid, og det er utrolig hvor sliten man blir av noe så enkelt.

Men så får man forbause brukerne sine, som er vant til å vente på at vi leser inn strekkoden på hver og en av bøkene de skal låne, med å låne ut store bunker på sekunder.

søndag 14. juni 2015

Bananpannekaker!

Noen som husker Hele Norge baker? (den norske varianten av The Great British Bake Off).
Jeg elsket det og så hver eneste episode. Vet ikke hvorfor, jeg baker ikke så mye selv egentlig, jeg bare syntes det var koselig.

Derfor har jeg selvfølgelig også tatt en titt på Idas fristelser som gikk på TV3 i vinter og jeg må si at hun har faktisk noen ganske brukbare oppskrifter. Forløpig har jeg bare prøvd meg på bananpannekakene hennes, men de er supergode og kjempe enkle å lage.

Sunne er de også :D



søndag 7. juni 2015

Penumbras døgnåpne bokhandel

av Robin Sloan
oversatt til norsk av Tom Thorsteinsen.
originaltittel: Mr. Penumbra's 24-Hour Bookstore

Dette er en bok som gir løfter om magi, men som likevel holder seg godt plantet på jorda. En helt OK leseopplevelse.

Jeg vil ikke kalle Penumbras døgnåpne bokhandel et mesterverk. Og den norske versjonen er irriterende full av trykkfeil. Det står "ganger" istedet for "gang er"og lignende. Det er synd når det blir så mange av disse at mye av leseopplevelsen går ut på å irritere seg over mangelen på korreksjonslesing. Skikkelsene i boka er flate og kjedelige og den lover mye mer enn den innfrir.

Likevel har jeg kost meg med boka. Språket er enkelt og den har et ukomplisert plot som hele tiden flyter videre. I en tid der jeg selv er veldig sliten og føler at mye skjer rundt meg, passet denne boka perfekt. Den krever ikke noen voldsom tankevirksomhet, men er likevel fengende på sin noe overfladiske måte.

Boken kombinerer dagens teknologi og den moderne "nerde-skikkelsen" med det gamle bildet av trollmannen med lang kappe og en gigantisk støvete trolldomsbok. "En fantasyroman for Google-generasjonen" står det på forsiden. Og det er akkurat det den er, selv om fantasy-begrepet her brukes i veldig vid forstand. Handlingen roterer rundt en underlig, gammel bokhandel og en eldgammel kode ingen har klart å løse. En gåte som kanskje skjuler udødelighetens hemmelighet. Kanskje kan dagens teknologi være til hjelp, men hvordan river man gamle tradisjonslåste herremenn løs fra bøkene og introduserer dem for datamaskinens muligheter? Og vil ikke det å ta maskiner i bruk være som å jukse? Og er virkelig den nye teknologien bedre enn gamlemåten?

Jeg stusser litt over at jeg finner den i bibliotekets voksenavdeling for jeg føler den ville funnet flere lesere i ungdomsavdelingen. "Voksne" kan absolutt ha glede av boka, men jeg tror at ungdommens bilde av grå og opphøyd voksenlitteratur skremmer dem fra å lete i en avdeling der denne altså gjemmer seg. Det er ingenting i denne boken som en 14-åring ville tatt skade av. Jeg ville anbefalt denne til alle som liker f.eks. Sigbjørn Mostue og som er ute etter noe som kan ta dem med vekk fra virkeligheten, men ikke lenger vekk enn San Francisco.