søndag 31. januar 2016

Så kaldt at stjernene skjelver av kulde

Visste du at når stjernene "blinker", eller ser ut som de skjelver, hvilket de har gjort mye denne vinteren, så er det fordi det er iskrystaller i lufta som forstyrrer sikten din?


Vinternoveller av Ingvild Hedemann Rishøi.
Denne novellesamlingen har vunnet flere priser. Dette betyr ikke nødvendigvis at boka er bra, i hvert fall ikke for oss dødelige, men jeg gav den en sjanse. Man må selvfølgelig like å lese noveller for å kunne like den, her finnes ingen forklarende slutt eller konklusjoner. Det er som om man får innblikk inn i noen andres liv for en liten stund for så å dra igjen før noe som helst har blitt oppklart.
Det jeg likte med akkurat disse novellene er at personene vi møter ikke føles som de vanlige oppstyltede "romanfigurene" man ofte møter i bøker; De føles som ekte, levende personer. Vi møter dem i tøffe epoker i deres liv og ikke bare er det snø og kaldt ute, men hele novellesamlingen er fylt med en slags fortvilelse. Og fordi historienes figurer føles så ekte og gjenkjennelige, sitter denne kulden i en stund etter at boken er lukket.
Verden holder ikke på å gå under, det er ikke krig eller sult eller slikt. Vi møter personene i helt vanlige hverdagsproblemer. Det er kanskje dette som gjør at fortvilelsen treffer så hardt, jeg vet ikke. Jeg har alltid vært fascinert av dette, det å få se verden gjennom andres øyne. Å få oppleve et annet liv, et annet tankesett og et annet følelsesspekter. Det er derfor jeg leser.
Disse novellene er utrolig godt skrevet og fortjener absolutt prisene sine!


Vintergjenferd av Kate Mosse.
Lyst på et lettlest eventyr med kulde som gjennomgangstema? I Vintergjenferd gjør Kate Mosse det hun pleier, og er god på; hun binder fortid og moderne tid sammen og tyller det inn i overnaturlig tåke. Året er 1928 og vi møter en ung mann som i et forsøk på å komme over sorgen etter brorens død under krigen, reiser på bilferie gjennom Frankrike. Han befinner seg etterhvert i en liten fjelllandsby der det ligger skygger etter en sorg fra en annen krig mange hundre år tidligere.
Språket er noe stivt, og boken mangler etter min mening dybde, men den er likevel underholdende og verdt den korte tiden det tar å lese den. Hvis du er som meg som lar meg fascinere av historiske begivenheter, og overtroen som gjerne hviler ved slike, så er denne boken for deg.





torsdag 28. januar 2016

Life is Strange

Noe av det beste jeg og kjæresten vet når det er bare oss to, er å sette oss sammen under en dyne og spille spill sammen. Vi har rerunnet både The Legend og Zelda og Metroid på denne måten. Det er stort sett enmanns spill, så kun en av oss holder kontrollen, men det er koselig å sitte og prate, og av og til trengs det to hoder for å løse gåtene.

Og prisen for årets sammen-under-en-dyne-spill 2015 går til...

Life is Strange er et eventyrspill delt opp i fem episoder. Gjennom hele spillet følger vi med i tredjeperson og får være med på å ta alle valgene hovedpersonen stilles ovenfor. Det føles på mange måter som en interaktiv animasjonsfilm. Alle valgene du tar har konsekvenser for hvordan handlingen blir, og det er dette som gjør hele spillet.

Vi møter Maxine Caulfield, en high school student med interesse for fotografering. I det hun en dag er vitne til at hennes tidligere bestevenninne blir skutt og drept på skolen, oppdager Max at hun har evnen til å spole tiden tilbake. Hun har altså muligheten til å dra tilbake i tid og redde venninnen sin. Evnen til å spole tilbake og si de rette ordene, gjøre de rette tingene. Slik kastes spilleren sammen med Max inn i et nett av valg og konsekvenser, og vi oppdager snart et vepsebol av hemmeligheter og uhumskheter.

Jeg er ofte skeptisk til historier om tidsreiser (selv om jeg er glad i flere slike). Det er så mange paradokser og feller å falle i som kan gjøre at historien ikke holder vann selv i sitt eget univers. Life is Strange er en av de som har klart det. Ikke bare er det tatt hensyn til ringvirkningene ved tidsreiser, det er nettopp dette spillet roterer rundt.

Life is Strange rører ved temaer som mobbing, sorg, vennskap og moral, og er til syvende og sist et medrivende eventyr flust av følelsesladede øyeblikk. Absolutt verdt å spille gjennom!

Life is Strange har aldersgrense 16 og er tilgjengelig på disse platformene: Playstation 3, Playstation 4, XBox 360, XBox One og Microsoft Windows.

mandag 25. januar 2016

Dette skjer i livet mitt akkurat nå

Jeg har vært på jobbintervju!
For det som virker som drømmejobben. Om jeg får den flytter jeg til Follo, men det kan jeg jo leve med. Barne- og ungdomsbibliotekar i et flott bibliotek med atmosfærisk lokale, hyggelige ansatte og flotte omgivelser!
Men de har fire andre å vurdere også, så det gjelder å krysse fingrene.

Jeg har ødelagt tastaturet på PC'en min. Sånn går det når man tror man kan fikse selv, men ikke er forsiktig nok når man river ting fra hverandre. Jeg skulle bare demontere for å komme til vifta sånn at jeg fikk rengjort den. Hvilket jeg gjorde, og det funka, vifta er nå så støvfri som bare det og PC'en har det bedre.
Men nå fungerer ikke tastene 1234 7890, og alle symbolene som følger med der, og heller ikke den høyre og den nedoverpekende piltasten. Jeg skriver dette innlegget delvis ved hjelp av skjermtastaturet, Hurra...

Mammaen min har vondt i magen sin. Det er en brokk, vi har vært på sykehuset og greier. Det går bra, den har trukket seg tilbake, men det blir nok en operasjon etterhvert. Foreløpig er hun sykmeldt og får ikke lov til å gjøre noe som involverer magemusklene...

Jeg har fått jobbe masse den siste uka, hvilket er utrolig deilig. Ferieavvikling, kurs og møter hjelper masse for en som er lever som vikar. Skal jobbe en uka her også.

I løpet av uka skal jeg få svart på e-poster også, beklager til alle som føler seg oversett!