Hello Spring

Jeg har tilbrakt en drøy uke hos kjæresten. Vi har passet hus sammen mens familien hans er på ferie. Vi gjør dette innimellom. Siden vi foreløpig ikke har økonomi til å flytte sammen (jobbsøkingen fortsetter...) er dette koselige sjanser for oss å få leke litt hus.

Vi har boltret oss på kjøkkenet.
Laget en sjokolade-karamell-popkorn-ostekake som viste seg å være veldig god (dog, jeg har fortsatt litt problemer med å se hva popkornet egentlig tilførte kaka...)
Vi har bakt våre egne nan og laget forskjellige asiatiske gryter. Det er så koselig å rote rundt på kjøkkenet sammen!
Her er inspirasjonen bak kaka vår (vi erstattet Daim med Twix og brukte mørk sjokolade istedet for melkesjokolade):


Ellers har vi spilt spillene vi ville spille og sett filmene vi ville spille.
Jeg har for eksempel endelig sett Alien. Det var gøy!
Alderen min kan ha påvirket det faktum at jeg ikke syntes den var skummel i det hele tatt. Veldig glad jeg ikke så den da jeg var 11 ;)
Et kinobesøk lot oss også se Batman v Superman. Kan ikke si jeg var like imponert over den, men den var underholdende nok.

Nå er svigers hjemme igjen så vi hygger oss med deres selskap før jeg drar hjemover.
And they come bearing gifts! Bildet øverst viser en brøkdel av gavene jeg har fått fra Tyskland. Jeg fryder med stort over at den ene dusjsåpe-flaska matcher fargen på badefluffen (jeg har ikke noe bedre navn på den ferskenfargede bade-skrubb-svamp-tingen)! Jeg er enkel å glede...

Videre er det planlegging av enda et utdrikningslag som står på agendaen...
Onwards and upwards!

Life is Strange

Noe av det beste jeg og kjæresten vet når det er bare oss to, er å sette oss sammen under en dyne og spille spill sammen. Vi har rerunnet både The Legend og Zelda og Metroid på denne måten. Det er stort sett enmanns spill, så kun en av oss holder kontrollen, men det er koselig å sitte og prate, og av og til trengs det to hoder for å løse gåtene.

Og prisen for årets sammen-under-en-dyne-spill 2015 går til...

Life is Strange er et eventyrspill delt opp i fem episoder. Gjennom hele spillet følger vi med i tredjeperson og får være med på å ta alle valgene hovedpersonen stilles ovenfor. Det føles på mange måter som en interaktiv animasjonsfilm. Alle valgene du tar har konsekvenser for hvordan handlingen blir, og det er dette som gjør hele spillet.

Vi møter Maxine Caulfield, en high school student med interesse for fotografering. I det hun en dag er vitne til at hennes tidligere bestevenninne blir skutt og drept på skolen, oppdager Max at hun har evnen til å spole tiden tilbake. Hun har altså muligheten til å dra tilbake i tid og redde venninnen sin. Evnen til å spole tilbake og si de rette ordene, gjøre de rette tingene. Slik kastes spilleren sammen med Max inn i et nett av valg og konsekvenser, og vi oppdager snart et vepsebol av hemmeligheter og uhumskheter.

Jeg er ofte skeptisk til historier om tidsreiser (selv om jeg er glad i flere slike). Det er så mange paradokser og feller å falle i som kan gjøre at historien ikke holder vann selv i sitt eget univers. Life is Strange er en av de som har klart det. Ikke bare er det tatt hensyn til ringvirkningene ved tidsreiser, det er nettopp dette spillet roterer rundt.

Life is Strange rører ved temaer som mobbing, sorg, vennskap og moral, og er til syvende og sist et medrivende eventyr flust av følelsesladede øyeblikk. Absolutt verdt å spille gjennom!

Life is Strange har aldersgrense 16 og er tilgjengelig på disse platformene: Playstation 3, Playstation 4, XBox 360, XBox One og Microsoft Windows.

og plutselig... Oktober! (om en uke)

Jeg har ikke blogget på en stund. Det har rett og slett foregått så mye at jeg ikke har hatt ro til å sette meg ned å blogge. Men her kommer en oppsummering av de siste måneders begivenheter.

- I august var jeg og kjæresten på romantisk piknik på Hovedøya i Oslo. Der møtte vi en liten kamerat som kom helt bort til oss og lurte på om vi hadde noe godt å spise. Vi hadde dessverre bare mat med masse krydder o.l. som små revefanter antageligvis ikke har noe godt av, men det var likevel hyggelig å hilse på.


- Så begynte vi å pusse opp badet. Vi har lenge hatt et bad med fuktskader i veggene og ellers sprekker i gulvet og ødelagte møbler. Endelig har mor spart opp arvepenger og lønn nok til å kunne helrenovere hele rommet. Det skulle ta 3-4 uker sa prosjektleder fra det håndverker-firmaet vi ansatte. Det tok 5. Men det ble veldig fint! (Bilder kommer når vi er ferdige med å handle inn nytt stæsj slik at alt står i stil. Skittenstøykurv og knagger osv...)


- Midt oppi oppussing har jeg arrangert utdrikningslag for venninnen min. Vi malte keramikk og koste oss med musikk og cupcakes. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lage en fest i tråd med brudens smak og ønsker. Håper jeg fikk det sånn nogenlunde til.

- Jeg hjalp til med bryllupsforbredelser. Jeg har heklet og sydd og synset og klippet og limt.

- Jeg har blitt ringevikar på et bibliotek til. Hadde min første arbeidsdag der i forrige uke. Kjempehyggelige folk og et lyst og flott bibliotek, håper de trenger meg mer fremover. De har vært kjempelure og sortert de lettleste bøkene sine etter lesernivå, så ryddig og brukervennlig!

Apropos bibliotek; bibliotekene i Akershus lanserer nå Just Read It! for å oppmuntre leserglede hos folk mellom 13-16 år. Så hvis du kjenner noen i målgruppen; vær så snill og spre ordet! Jeg har fått være med å teste det, og det er ganske moro. 

- Så var broren min i det forsikringsselskapet definerer som en trafikkulykke!

Han velva på sykkelen på vei til skolen, landet med ansiktet først og våknet noen minutter senere, midt i veien. Heldigvis hadde han hjelm på.

Det gikk bra med hodet og ryggen og ingenting er brukket, men han er mørbanka og oppskrapt. To av fortennene er knekt og en tredje tann er knust, helt ødelagt. Han har sydd ett sting i leppa og har flere timer å vente seg i tannlegestolen for å få bygd tennene opp igjen. Vi er ganske oppskakede alle sammen, ikke minst ham selv. Lille lillebroren min! (på snart 19 år)

Takk og lov for reiseforsikring. og TAKK OG LOV for at han hadde hjelm på.

- Så kom bryllupet! Det var et nydelig bryllup! Bruden i sin aldeles fantastiske selvheklede kjole og brudgommen med heklet vest og tversoversløyfe. De var så flotte å se på. Og til tross for at bruden endte kvelden med et opphovnet øye, trolig grunnet et insektbitt, håper jeg de koste seg. Jeg hadde en kjempefin kveld og har fortsatt ikke helt kommet over at jeg fikk lov å være forlover og at fine venninnen min nå faktisk er en gift kvinne! Tenk det!

Jeg innrømmer det, jeg gråt i kirken; de så så lykkelige ut!

Og nå er ting rolig igjen.

Jeg driver å rydder i garnhaugen min, så man kan forvente blogposter med hva jeg fant og hva jeg gjorde med det etterhvert som høsten fortsetter. Stay tuned? :P