Kampen om tungtvannet

Jeg tror jeg har blitt voksen. Jeg ser på NRK og jeg koser meg.
Jeg ser dessuten på filmer om krigen, noe jeg før ikke kunne fordra.

Tidligere i år gikk serien Kampen om tungtvannet hver søndag på NRK og jeg satt klistret til skjermen. Serien er rett og slett råbra laget.

Fortellingen er basert på den sanne historien om gruppen med nordmenn som under 2. verdenskrig saboterte tungtvannsfabrikken på Vemork og dermed stoppet tyskerne fra å lage atombombene sine. Dette er jo en historie man som nordmann har hørt før, men jeg er overrasket over hvor lite jeg visste om hva som egentlig skjedde. De har selvfølgelig tatt seg noen kunstneriske friheter for å effektivt få fortalt en underholdende historie (det sier de selv, det står på slutten av hver episode), men jeg føler likevel at jeg lærte noe.

Med fare for å avsløre min egen uutgrunnelige ignoranse, så visste jeg faktisk ikke ordentlig hva tungtvann var og hva tyskerne skulle med det. Jeg hadde bare hørt at tyskerne ville ha tungtvann og at "vi" ødela for dem, men jeg ante ikke engang hvorvidt mennene i sabotasjegruppen overlevde, så for meg var serien kjempe spennende!

(for de som er interesserte, men like uvitende som jeg var; tungtvann er en vesentlig komponent i en atombombe og flere europeiske land konkurrerte om å få tak i det, men Tyskland fikk ordnet en kjøpskontrakt med Norsk Hydro som tilfeldigvis produserte tungtvann som et biprodukt av gjødselproduksjon. Om man ikke har tungtvann kan man få laget en atombombe ved å bruke grafitt istedet; det var dette amerikanerne gjorde...)

Vi får gjennom serien se det som hendte gjennom både norske, engelske og tyske øyne. I Tyskland følger vi Werner Heisenberg, den nobel-vinnende forskeren som deltok i tyskernes uran-prosjekt uten å egentlig være interessert i å bombe noe. I England er vi med på forberedelsene bak sabotasjeaksjonene og vi møter de militære lederne som stod bak det hele. I Norge følger vi selvfølgelig selve aksjonen og nordmenne som utførte den, men også direktøren på tungtvannsfabrikken og hans familie. Jeg syns det er fantastisk når nasjoner kan samarbeide om filmprosjekter. I denne serien er tyskerne tyske, engelskmennene engelske og nordmennene norske. I motsetning til andre filmer der handlingen forgår på kryss av landegrenser, men alle snakker av mystiske årsaker flytende engelsk med hverandre, gir dette samarbeidet en følelse av en sann virkelighet. Jeg syns det er flott!

Rett og slett en utrolig underholdende serie som også har en viktig historie å fortelle. Absolutt verdt å se!