The Art of Asking

Av: Amanda Palmer

En bok som først og fremst handler om å gi seg selv litt slingringsmonn, men som også forteller en fascinerende historie om en levende statue som har bygd seg et navn innen musikkindustrien.

Jeg er så heldig å ha en kjæreste som ikke er vond å be når jeg nærmest bestiller julegave. Signert utgave av The Art of Asking!

Amanda Palmer er ikke bare min absolutt favoritt musiker, hun er også mitt største idol hvis man kan si man har et i en alder av tjuenoe. Jeg har vært fan av henne siden jeg (takket være søstera mi) oppdaget bandet The Dresden Dolls og det første soloalbumet hennes Who Killed Amanda Palmer i 2008ish, så når jeg nå skal fortelle om boken hennes må jeg først advare om at jeg er noe partisk i mine vurderinger.

Denne boken kan kanskje ses på som en selvhjelpsbok eller en slags uformell lærebok for kunstnere, men først og fremst er den Amanpa Palmers memoirer. Og det er aller mest dette som gjør boken verdt å lese. Hun har foreløpig levd et underlig liv som levende statue, musiker og menneske. Boken handler om karrieren hennes, oppveksten hennes og livet som DIY-musiker.

Boken fokuserer mye på kickstarter og det å be andre om hjelp for å holde seg selv flytende. Og selv om dette er rettet mot musikere og kunstnere som skal overleve i bransjen, er det mye lærdom å hente her også for oss lekmenn.

Selv er jeg håpløs på det å innrømme at jeg trenger hjelp, eller at jeg rett og slett ikke klarer alt. Det høres klissete ut, men det er flere biter av denne boken som gav meg et trengende wake-up-call.
Du er faktisk verdt noe, du er bra nok som du er, og du har lov til å av og til trenge hjelp av andre.
Det mest rørende ved boken er de intime historiene om hvordan dette sakte men sikkert gikk opp for Palmer selv. Det måtte flere personlige tragedier til før hun klarte å legge stoltheten til side og ta imot hjelp fra sin egen ektemann, og dette tror jeg flere kan kjenne seg igjen i.

Selv leser jeg ikke mye biografier, de pleier ikke å fenge meg, og jeg innser at mye av grunnen til at jeg synes denne boken er så fin som jeg synes er det at jeg allerede kjenner Palmer og vet at jeg liker det hun gjør. Som fan syns jeg det er stas å få et innblikk i hennes liv, men jeg våger meg likevel på å anbefale boken til alle som måtte være en smule nysgjerrige. En liten advarsel dog; den fikk ihvertfall meg til å gråte flere ganger, ha lommetørklærne klare.

Ideen bak denne boken ble til da Amanda Palmer skrev TED-talk'en sin og oppdaget hvor mye hun egentlig hadde å si om saken. Så jeg legger ved TED-talk'en hennes som en smakebit på hvordan boken er.




Og bare fordi: en av Palmers beste låter, som også handler om å kommunisere med menneskene rundt deg og som jeg derfor synes passer: