I februar malte jeg og Filthy en postkasse. Og nå skal jeg endelig vise dere bildene fra prosessen.
E2 ønsket seg postkasse med kattene deres på i bryllupsgave så vi kjøpte inn postkasse og utendørsmaling og satte igang. Heldigvis viste det seg også at de ønsket seg en hvit postkasse. Det var en stor lettelse for meg som allerede hadde kjøpt postkasse før jeg fikk vite dette, men som helt tilfeldigvis hadde valgt riktig. Det var forøvrig den som var penest av det som fantes i butikken, så helt tilfeldig var det ikke.
Vi skisset først litt, og fant fort ut at det aller enkleste for oss var å prøve å etterligne et fotografi. Vi hadde fått tilsendt noen flotte bilder og det ene viste seg å passe formatet på postkassa ganske så perfekt. Filthy tegnet over fotografiet og så samlet vi oss på kjøkkenet en kveld for å begynne å male.
Filthy gjorde kanskje kanskje tegnejobben, men malejobben ble overraskende jevnt fordelt. Jeg hadde sett for meg at en av oss kom til å male mesteparten mens den andre sto og synset over skulderen på vedkommende. Slik ble det ikke.
Jeg har malt den svake blå bakgrunnen og fylt inn grunnfarge for å bygge den grunnleggende formen til motivet. Filthy har malt inn stripene/flekkene og bygd opp dybde og form.
Vi spiste noen lussekatter vi fant i fryseren som proviant.
Kattenes ansikter var det vanskeligste og her har vi stått og slitt like mye tror jeg. Til slutt fikk vi dem til å ligne sånn noenlunde. Jeg jobbet litt mer på skyggene og Filthy fikk til teksturen i pelsen.
Til slutt malte vi ekteparets navn med store røde bokstaver på lokket. Det hele tok oss 14 timer.
Og mens vi sitter på hotellrommet i Finland og pakker den inn går det opp for oss at den kanskje burde lakkeres... Håper mottakerne fant ut av det.
Den siste uken har jeg stort sett passet på Mammaen min. Men jeg har også vært litt på jobb og jeg har møtt Vilje for å forberede neste oppskrift til Gacha Stitches. Også har jeg vært i utdrikningslaget til Tinkerbeth.
Vi tilbrakte en hel dag på The Well og koste oss masse. Her var det masse forskjellige dusjer og basseng å utforske. Samt badstuer av forskjellige slag. Jeg var innom den finske helt i starten, det var veldig deilig, men jeg orket igrunn ikke flere saunaer etter det. Varmt nok er det i hvert fall. Min favoritt var absolutt det varme bassenget ute som var inspirert av de varme kildene i Japan. Dette var nok en forsiktig norsk variant, men veldig behagelig.
Bruden virket som hun koste seg masse og det gjør meg veldig glad :)
Jeg har også kost meg med kryssord de siste dagene. Vi pleide alltid å løse kryssord sammen på hytta, og det gikk opp for meg her om dagen at jeg ikke hadde gjort det på en stund. For meg bringer det fram masse gode sommerminner. Også er det ganske gøy, jeg har til og med overrasket meg selv med å være sånn passe flink.
Det blir ikke så mye spennende ferie for meg i år, men en liten tur ble det. Etter å ha fablet om å gjøre det over lang tid, dro jeg, Filthy og Tinkerbeth til Stuttgart for å se Babymetal live.
Her kommer en liten forklaring til alle som ikke vet hvem Babymetal er:
Babymetal er en japansk musikkgruppe. Musikken, og stilen deres, er en blanding av metal og j-pop. J-pop står for japansk pop-musikk og refererer stort sett til en sjanger som ligner tyggegummipopen vi i Skandinavia var hekta på på 90/00-tallet. Bandene Babymetal tar j-pop-inspirasjonen fra kan også kalles idol-grupper der det å bli kjent med medlemmene i musikkgruppene, finne seg favoritter og følge med på danser og antrekk er en stor del av hele opplevelsen og kulturen bak musikken.
Når disse veldig forskjellige sjangrene kombineres får man et ganske fascinerende resultat.
Her er et eksempel på metal-musikk: (While We Sleep av Insomnium)
Hvorfor det ble akkurat Stuttgart hadde mye med penger og timing å gjøre, men det viste seg å være en ordentlig koselig by. Vi tok fly til Frankfurt og tog derfra til Stuttgart og tilbrakte fire dager på Hotel Dormero som visste seg å være et kjempe fint hotell. Vi mistenker at vi har vært superheldige med prisen. Sen bestilling, tilbud og pakkeløsninger ;) . Rommet vårt bestod av to rom, et soverom og en slags stue. Vi hadde både tv og pc med gratis internett. På Tv'en hadde vi til og med tilgang på en rekke gratis filmer vi kunne se på. Så første kvelden ble filmkveld på hotellrommet.
About Time er en kjempe fin film som bør sees om man liker britiske, romantiske filmer med tidsreiser involvert. Jeg likte den veldig godt.
Vi hadde også en hel dag som gikk med på shopping i Stuttgart sentrum. Jeg dro med meg alle inn i en tysk matbutikk og fikk kost meg med tysk yoghurt og melk med smak av banan og kirsebær. Matbutikker er halve moroa når man er i utlandet. Vi oppdaget at vi er ganske brukbare i tysk alle tre. I hvert fall gode nok til at vi får bestilt oss mat og vært høflige når vi møter folk.
Og vi ble kjent med t-banen i Stuttgart. Vi hadde lest på forhånd at Stuttgart har et veldig oppdatert og velfungerende kollektiv-tilbud og det viste seg å stemme. Vi fartet rundt uten problemer.
Babymetal: (Gimme Chocolate!!)
Også var vi på konsert :D
Det var kjempegøy, men jeg kan dessverre ikke påstå at det er den beste konserten jeg har vært på. Lokalet var fint, folk var i godt humør og bandet gjorde en strålende jobb, men lydmiksingen var heller dårlig. Selv om vi hadde funnet oss et bord like i nærheten av lydmikseren hørte vi nesten bare bass og et svakt ekko av synging gjennom første halvdel av konserten. Tinkerbeth, som flere ganger var med i Moshpiten, fortalte at nede på gulvet hørte man enda mindre.
Man kan jo stusse litt på hvorfor de hadde miksebordet langs veggen og ikke midt på gulvet...
Heldigvis tok det seg opp midt uti konserten og på slutten lød det veldig bra.
Sceneshowet var fint, bandet var kjempe flinke og stemningen perfekt!
Og jeg må jo si at det er ganske kult å kunne si at jeg har sett dem live. :)
Her er det rolig for tiden. Mamma har endelig blitt operert og vi løper rundt og hjelper henne med alt. Hun skal ikke løfte noe som veier noe som helst, og i begynnelsen klarte hun ikke å reise seg opp eller sette seg ned uten støtte fra en av oss. Nå begynner det heldigvis å gå mye bedre, men hun er fortsatt ikke klar for å være alene. Om 6-8 uker skal hun være frisk :)
Da broren min var i Disney Channel alder, gikk det en serie som het Den amerikanske dragen.
Introen på den norske dubben var helt elendig fremført. Mulig den originale blir sunget like flatt og grusomt, det har jeg forøvrig ikke sjekka...
Men det har seg sånn at nå når jeg leser en bok som heter Amerikanske guder, så syns hodet mitt det er en god idé å, ti år senere, få denne sangen på hjernen.
Jeg bare bytter ut ordet "drage" med "guder" også er jeg igang hele dagen.
Tenkte jeg skulle dele det med dere :p
Jeg har tilbrakt en drøy uke hos kjæresten. Vi har passet hus sammen mens familien hans er på ferie. Vi gjør dette innimellom. Siden vi foreløpig ikke har økonomi til å flytte sammen (jobbsøkingen fortsetter...) er dette koselige sjanser for oss å få leke litt hus.
Vi har boltret oss på kjøkkenet.
Laget en sjokolade-karamell-popkorn-ostekake som viste seg å være veldig god (dog, jeg har fortsatt litt problemer med å se hva popkornet egentlig tilførte kaka...)
Vi har bakt våre egne nan og laget forskjellige asiatiske gryter. Det er så koselig å rote rundt på kjøkkenet sammen!
Her er inspirasjonen bak kaka vår (vi erstattet Daim med Twix og brukte mørk sjokolade istedet for melkesjokolade):
Ellers har vi spilt spillene vi ville spille og sett filmene vi ville spille.
Jeg har for eksempel endelig sett Alien. Det var gøy!
Alderen min kan ha påvirket det faktum at jeg ikke syntes den var skummel i det hele tatt. Veldig glad jeg ikke så den da jeg var 11 ;)
Et kinobesøk lot oss også se Batman v Superman. Kan ikke si jeg var like imponert over den, men den var underholdende nok.
Nå er svigers hjemme igjen så vi hygger oss med deres selskap før jeg drar hjemover.
And they come bearing gifts! Bildet øverst viser en brøkdel av gavene jeg har fått fra Tyskland. Jeg fryder med stort over at den ene dusjsåpe-flaska matcher fargen på badefluffen (jeg har ikke noe bedre navn på den ferskenfargede bade-skrubb-svamp-tingen)! Jeg er enkel å glede...
Videre er det planlegging av enda et utdrikningslag som står på agendaen...
Onwards and upwards!
"Hva om vi lagde et teppe til E2 og T i bryllupsgave? Jeg vet hvor vi kan finne mønstre til hekla lapper", sa Vilje til meg en gang i sommer. "Ja hvorfor ikke", sa jeg, og så satte vi igang.
Vi raste avgårde for å kjøpe garn. Jeg tror vi kjøpte mellom 40 og 50 garnnøster på vår første handletur, men vi har kjøpt flere underveis. Noen som husker den shopperende utflukten der vi hadde gått amok i garnbutikken? Gjett hva alt garnet var til... ;)
Tilsammen har vi lagd 99 firkanter, der 47 av dem er mine og 53 er Vilje sine.
Men vi har selvfølgelig ikke klart å fullføre alt dette arbeidet uten litt hjelp. Vi har hatt gode medhjelpere underveis:
Pus har hjulpet meg med å blokke firkantene mine. Det er viktig at noen passer på dem mens de tørker... Mimle og Valmin kvalitetsikret mens vi vurderte teppets størrelse og firkantenes plassering.
Sist, men ikke minst, fikk Filthy den vanskelige oppgaven å plassere firkantene sånn som de ble på det ferdige teppet. Vi bestemte oss for å outsource denne oppgaven til en som kunne klare å ignorere hvem som hadde laget hvilken firkant og dermed plassere dem uavhengig av dette. Hun har til og med klart å lage system i det hele, takket være henne er teppet på en måte speilvendt, eller hva man skal kalle det. For hver firkant finner du tvillingen, som er bygget over samme hekleoppskrift, på samme sted, men på motsatt side av teppet.
Med unntak av noen få som ikke har tvilling, men disse er plassert i forhold til hverandre på samme måte.
Filthy hjalp oss også med å stryke og brette sammen det helt ferdige teppet da det skulle pakkes inn. Med et såpass stort teppe var dette en tremannsjobb
Vi har valgt farger som vi vet bruden liker, og bestemte oss underveis for å legge til litt rødt da dette er brudgommens favorittfarge. Vilje fikk også en glimrende idé om å lage et lite, rødt hjerte i hvert hjørne av teppet.
Det ferdige teppet måler 170x250cm og ble ferdig noen dager før avreise. Vilje fløy det til Finland i håndbagasjen sin og vi fikk overrakt det til brudeparet. Vi håper de får glede av det!
Vi må vel uansett innrømme at vi er ganske fornøyde med oss selv ;p
Jeg har lagt ut teppet som et prosjekt på Ravelry, så der er det mulig å sjekke ut alle oppskriftene om vi skulle ha inspirert noen der ute... :)
Så. For noen uker siden fløy jeg og Filthy sammen til Finland for å være forlovere i vår finske venninnes bryllup.
Her er en liten innrømmelse: vi valgte hotell basert på at dette hotellet hadde kjøleskap på rommet... ;p
Det første jeg tinget på da vi kom fram på fredagen var å finne en matbutikk så vi kunne hamstre finsk yoghurt å kose oss med hele helga. Finsk yoghurt (og da særlig Kalinka-yoghurt) er noe eget. Jeg vet ikke hvorfor, men både finner og tyskere er mye bedre på yoghurt enn det nordmenn er
Og mens vi er i gang; finsk iskaffe og sjokolade og lakris og...
På bilde er det forsåvidt også to norske flasker. Disse er med fra Gardermoen.
Lørdag formiddag grep vi muligheten for en liten shoppingtur. Det hører med når man er på tur. Vi var innom Seppälä (en klesbutikk som pleier å ha mye fint), og andre finske butikker. Den norske krona er så lav nå at ingenting er spesielt billigere i utlandet slik ting pleide å være, men man finner mye fint som ikke er like lett å finne i Norge. Bortesett fra apotekvarer! Lactrase er MYE billigere utenfor Norge.
Turku er uansett en kjempefin by som det er koselig å rusle rundt i.
Det er dessuten obligatorisk å ta en tur innom Arnolds (ahem, det kan ha blitt mer enn én tur...)
Her får man smurt bagel eller toast, og doughnut til dessert. Vi kan unne oss det når vi er på ferie! :)
Nå i februar hadde de også en kjempe god varm applecider. I Norge er vi liksom ferdige med alt som kan minne om jul, i Finland er de litt smartere og innser at ja, jula er over, men det er fortsatt vinter.
Lørdag kveld kan vel regnes som et slags utdriknigslag. Vi, brudeparet og deres venner og søsken, samlet oss til spillkveld. Vi koste oss med pizza og spilte selskapsspill hele kvelden. :D
På søndag bar det ut på sightseeing. Turku Castle har en utstilling nå med kostymene fra filmen "The Girl King". Siden min fenomenale venninne (bruden) har vært med på å lage nettopp disse kostymene, måtet vi jo ta en tur! Med brudens far som guide, fikk vi utpekt alt E2 hadde laget.
Vi er grusomt stolte av venninnen vår og gleder oss til å se den faktiske filmen!
Turku Castle i seg selv er jo verdt turen forøvrig, kjempe fint middelalderslott med mye fint å se på. Men jeg har vært der før, så det var filmkostymene som betød mest for meg.
spellchecken min mener at betød ikke er et ord. Mente jeg kanskje å skrive rødbete?
Resten av søndagen gikk med på stryking, vasking og innpakking. Antrekk skulle gjøres klare og gaver ferdigstiles.
Jeg, Filthy og Vilje fikk dermed flere fine utflukter opp på hotellets stryke-rom. Vi moret oss også med en liten photoshoot nede i lobbyen. Jeg og Vilje har heklet et teppe i gave som fortjente å fotograferes ordentlig før det ble gitt bort.
Vi skrev på kortene og pakket forsiktig inn postkassa jeg og Filthy hadde malt til brudeparet. Og jeg måtte vaske og ramme inn det lille broderiet jeg hadde brodert ferdig kvelden før. Jeg er så fornøyd med broderimønsteret jeg fant. Jeg syns fargene og motivet passer så godt til brudeparet. Håper de er enige <3
Her er et bilde av broderiet jeg ga bort. Teppet og postkassa vil få egne blogposter i løpet av dagene som kommer.
Så kom selve dagen!
Mandag 29. februar samlet vi oss i Turku domkirke. Og vips! så var de gift!
De så så flotte ut der de stod. Bruden i en nydelig kjole hun hadde sydd selv og et stort smil. Brudgommen med et meget målrettet uttrykk i ansiktet og med en flott dress (selv om det ikke var den han skulle hatt da denne ikke kom til rette før dagen etterpå).
Jeg leste fra første korinterbrev. Noe jeg var nervøs for i forveien, men som gikk relativt knirkefritt da vi først stod der. Det eneste problemet var å ikke begynne å gråte mens jeg leste, jeg blir så rørt i slike situasjoner!
Så busset vi til selskapslokalet, spiste godt mat og gode kaker. Hørte på tale fra brudens foreldre. Pratet og hygget oss med koselige folk. Både nordmenn, finner og engelskmenn.
But now faith, hope, and love remain -- these three.
Jeg er så rar. Jo mer som skjer rundt meg jo mindre blogger jeg.
Det er ganske tullete, for hva er da poenget med å ha en blogg når det man blogger om er de periodene der det ikke skjer noen ting?
Jeg var til og med så godt i gang. Rett etter jul satt jeg og planla at jeg skulle begynne å blogge mer systematisk og huske å blogge alt som var verdt å blogge. Jeg kom litt igang også. Blogget om bøker og greier...
Og jeg skal fortsette! Bare se bort ifra denne lille bloggpausen på flere uker... :p
Denne helga har jeg passet på puser og hus for ferierende folk, så nå har jeg skrevet om turen min til Finland i februar og andre ting. Snart vil det dukke opp bloggposter om litt av hvert, det er bare å vente i spenning XD
Her er i midlertid en liten oppdatering:
Det ble ikke jobb i Follo, men jeg søker videre på andre fine jobber etterhvert som de dukker opp.
Det er påske og i tillegg til å kose med pusekatter, spiser jeg påskeegg og nyter vårsola.
I dag skal jeg ut på shoppingtur og restaurantbesøk med søsknene mine for å feire våren.
Og ellers er ting ganske greit :)
En bok som først og fremst handler om å gi seg selv litt slingringsmonn, men som også forteller en fascinerende historie om en levende statue som har bygd seg et navn innen musikkindustrien.
Jeg er så heldig å ha en kjæreste som ikke er vond å be når jeg nærmest bestiller julegave. Signert utgave av The Art of Asking!
Amanda Palmer er ikke bare min absolutt favoritt musiker, hun er også mitt største idol hvis man kan si man har et i en alder av tjuenoe. Jeg har vært fan av henne siden jeg (takket være søstera mi) oppdaget bandet The Dresden Dolls og det første soloalbumet hennes Who Killed Amanda Palmer i 2008ish, så når jeg nå skal fortelle om boken hennes må jeg først advare om at jeg er noe partisk i mine vurderinger.
Denne boken kan kanskje ses på som en selvhjelpsbok eller en slags uformell lærebok for kunstnere, men først og fremst er den Amanpa Palmers memoirer. Og det er aller mest dette som gjør boken verdt å lese. Hun har foreløpig levd et underlig liv som levende statue, musiker og menneske. Boken handler om karrieren hennes, oppveksten hennes og livet som DIY-musiker.
Boken fokuserer mye på kickstarter og det å be andre om hjelp for å holde seg selv flytende. Og selv om dette er rettet mot musikere og kunstnere som skal overleve i bransjen, er det mye lærdom å hente her også for oss lekmenn.
Selv er jeg håpløs på det å innrømme at jeg trenger hjelp, eller at jeg rett og slett ikke klarer alt. Det høres klissete ut, men det er flere biter av denne boken som gav meg et trengende wake-up-call.
Du er faktisk verdt noe, du er bra nok som du er, og du har lov til å av og til trenge hjelp av andre.
Det mest rørende ved boken er de intime historiene om hvordan dette sakte men sikkert gikk opp for Palmer selv. Det måtte flere personlige tragedier til før hun klarte å legge stoltheten til side og ta imot hjelp fra sin egen ektemann, og dette tror jeg flere kan kjenne seg igjen i.
Selv leser jeg ikke mye biografier, de pleier ikke å fenge meg, og jeg innser at mye av grunnen til at jeg synes denne boken er så fin som jeg synes er det at jeg allerede kjenner Palmer og vet at jeg liker det hun gjør. Som fan syns jeg det er stas å få et innblikk i hennes liv, men jeg våger meg likevel på å anbefale boken til alle som måtte være en smule nysgjerrige. En liten advarsel dog; den fikk ihvertfall meg til å gråte flere ganger, ha lommetørklærne klare.
Ideen bak denne boken ble til da Amanda Palmer skrev TED-talk'en sin og oppdaget hvor mye hun egentlig hadde å si om saken. Så jeg legger ved TED-talk'en hennes som en smakebit på hvordan boken er.
Og bare fordi: en av Palmers beste låter, som også handler om å kommunisere med menneskene rundt deg og som jeg derfor synes passer:
Vilje snakket for noen år siden om hvordan hun ønsket seg flere unnskyldninger til å lage pinnekjøtt. Så i år, endelig, fikk vi til et slags forsinket julebord. Det er da ingenting i veien for å ha middagsselskap med pinnekjøtt i slutten av januar? :)
Vi koste oss med pinnekjøtt til middag og en fantastisk dessert bestående av krumkaker, krem og blåbær. Nam!
Etterpå ble det søt hvitvin og to Hello! Project konsterter fra 2015. Stemningen blir alltid god når vi setter på sånne og med litt promille blir det veldig gøy å prøve å etterligne dansene. Ingen av oss får det spesielt bra til, men vi har det veldig gøy. Og det er en skikkelig workout!
Jeg oppdaget at jeg syns den nye gruppa Kobushi Factory er ganske morsomme, her er favoritten min fra helgen:
Jeg ser forsåvidt Vilje i dag også; det blir en liten handletur før vi skal svømme i kveld.
Visste du at når stjernene "blinker", eller ser ut som de skjelver, hvilket de har gjort mye denne vinteren, så er det fordi det er iskrystaller i lufta som forstyrrer sikten din?
Vinternoveller av Ingvild Hedemann Rishøi. Denne novellesamlingen har vunnet flere priser. Dette betyr ikke nødvendigvis at boka er bra, i hvert fall ikke for oss dødelige, men jeg gav den en sjanse. Man må selvfølgelig like å lese noveller for å kunne like den, her finnes ingen forklarende slutt eller konklusjoner. Det er som om man får innblikk inn i noen andres liv for en liten stund for så å dra igjen før noe som helst har blitt oppklart.
Det jeg likte med akkurat disse novellene er at personene vi møter ikke føles som de vanlige oppstyltede "romanfigurene" man ofte møter i bøker; De føles som ekte, levende personer. Vi møter dem i tøffe epoker i deres liv og ikke bare er det snø og kaldt ute, men hele novellesamlingen er fylt med en slags fortvilelse. Og fordi historienes figurer føles så ekte og gjenkjennelige, sitter denne kulden i en stund etter at boken er lukket.
Verden holder ikke på å gå under, det er ikke krig eller sult eller slikt. Vi møter personene i helt vanlige hverdagsproblemer. Det er kanskje dette som gjør at fortvilelsen treffer så hardt, jeg vet ikke. Jeg har alltid vært fascinert av dette, det å få se verden gjennom andres øyne. Å få oppleve et annet liv, et annet tankesett og et annet følelsesspekter. Det er derfor jeg leser.
Disse novellene er utrolig godt skrevet og fortjener absolutt prisene sine!
Vintergjenferd av Kate Mosse. Lyst på et lettlest eventyr med kulde som gjennomgangstema? I Vintergjenferd gjør Kate Mosse det hun pleier, og er god på; hun binder fortid og moderne tid sammen og tyller det inn i overnaturlig tåke. Året er 1928 og vi møter en ung mann som i et forsøk på å komme over sorgen etter brorens død under krigen, reiser på bilferie gjennom Frankrike. Han befinner seg etterhvert i en liten fjelllandsby der det ligger skygger etter en sorg fra en annen krig mange hundre år tidligere.
Språket er noe stivt, og boken mangler etter min mening dybde, men den er likevel underholdende og verdt den korte tiden det tar å lese den. Hvis du er som meg som lar meg fascinere av historiske begivenheter, og overtroen som gjerne hviler ved slike, så er denne boken for deg.
Noe av det beste jeg og kjæresten vet når det er bare oss to, er å sette oss sammen under en dyne og spille spill sammen. Vi har rerunnet både The Legend og Zelda og Metroid på denne måten. Det er stort sett enmanns spill, så kun en av oss holder kontrollen, men det er koselig å sitte og prate, og av og til trengs det to hoder for å løse gåtene.
Og prisen for årets sammen-under-en-dyne-spill 2015 går til...
Life is Strange er et eventyrspill delt opp i fem episoder. Gjennom hele spillet følger vi med i tredjeperson og får være med på å ta alle valgene hovedpersonen stilles ovenfor. Det føles på mange måter som en interaktiv animasjonsfilm. Alle valgene du tar har konsekvenser for hvordan handlingen blir, og det er dette som gjør hele spillet.
Vi møter Maxine Caulfield, en high school student med interesse for fotografering. I det hun en dag er vitne til at hennes tidligere bestevenninne blir skutt og drept på skolen, oppdager Max at hun har evnen til å spole tiden tilbake. Hun har altså muligheten til å dra tilbake i tid og redde venninnen sin. Evnen til å spole tilbake og si de rette ordene, gjøre de rette tingene. Slik kastes spilleren sammen med Max inn i et nett av valg og konsekvenser, og vi oppdager snart et vepsebol av hemmeligheter og uhumskheter.
Jeg er ofte skeptisk til historier om tidsreiser (selv om jeg er glad i flere slike). Det er så mange paradokser og feller å falle i som kan gjøre at historien ikke holder vann selv i sitt eget univers. Life is Strange er en av de som har klart det. Ikke bare er det tatt hensyn til ringvirkningene ved tidsreiser, det er nettopp dette spillet roterer rundt.
Life is Strange rører ved temaer som mobbing, sorg, vennskap og moral, og er til syvende og sist et medrivende eventyr flust av følelsesladede øyeblikk. Absolutt verdt å spille gjennom!
Life is Strange har aldersgrense 16 og er tilgjengelig på disse platformene: Playstation 3, Playstation 4, XBox 360, XBox One og Microsoft Windows.
Jeg har vært på jobbintervju!
For det som virker som drømmejobben. Om jeg får den flytter jeg til Follo, men det kan jeg jo leve med. Barne- og ungdomsbibliotekar i et flott bibliotek med atmosfærisk lokale, hyggelige ansatte og flotte omgivelser!
Men de har fire andre å vurdere også, så det gjelder å krysse fingrene.
Jeg har ødelagt tastaturet på PC'en min. Sånn går det når man tror man kan fikse selv, men ikke er forsiktig nok når man river ting fra hverandre. Jeg skulle bare demontere for å komme til vifta sånn at jeg fikk rengjort den. Hvilket jeg gjorde, og det funka, vifta er nå så støvfri som bare det og PC'en har det bedre.
Men nå fungerer ikke tastene 1234 7890, og alle symbolene som følger med der, og heller ikke den høyre og den nedoverpekende piltasten. Jeg skriver dette innlegget delvis ved hjelp av skjermtastaturet, Hurra...
Mammaen min har vondt i magen sin. Det er en brokk, vi har vært på sykehuset og greier. Det går bra, den har trukket seg tilbake, men det blir nok en operasjon etterhvert. Foreløpig er hun sykmeldt og får ikke lov til å gjøre noe som involverer magemusklene...
Jeg har fått jobbe masse den siste uka, hvilket er utrolig deilig. Ferieavvikling, kurs og møter hjelper masse for en som er lever som vikar. Skal jobbe en uka her også.
I løpet av uka skal jeg få svart på e-poster også, beklager til alle som føler seg oversett!
