Jeg har nå hatt fast jobb i et år, og endelig begynner jeg å føle at jeg har tid, ro, og energi til å lese bøker igjen.
Misforstå meg rett; jeg har lest bøker hele tiden, jeg liker jo å lese, men jeg har lest få bøker og brukt lang tid på hver bok.
Derfor er det hundrevis av bøker jeg har gått glipp av, og det har jeg lyst til å gjøre noe med.
Jeg har lyst til å oppdatere meg på flere sjangre og forfattere, bli ordentlig kjent med biblioteksamlingen.
Spørsmålet er jo hvor man skal begynne.
Jeg har bestemt meg for å begynne på A.
Mitt hode er lastet med...
søndag 18. februar 2018
torsdag 30. juni 2016
Postkassa, the making of
I februar malte jeg og Filthy en postkasse. Og nå skal jeg endelig vise dere bildene fra prosessen.
E2 ønsket seg postkasse med kattene deres på i bryllupsgave så vi kjøpte inn postkasse og utendørsmaling og satte igang. Heldigvis viste det seg også at de ønsket seg en hvit postkasse. Det var en stor lettelse for meg som allerede hadde kjøpt postkasse før jeg fikk vite dette, men som helt tilfeldigvis hadde valgt riktig. Det var forøvrig den som var penest av det som fantes i butikken, så helt tilfeldig var det ikke.
Vi skisset først litt, og fant fort ut at det aller enkleste for oss var å prøve å etterligne et fotografi. Vi hadde fått tilsendt noen flotte bilder og det ene viste seg å passe formatet på postkassa ganske så perfekt. Filthy tegnet over fotografiet og så samlet vi oss på kjøkkenet en kveld for å begynne å male.
Filthy gjorde kanskje kanskje tegnejobben, men malejobben ble overraskende jevnt fordelt. Jeg hadde sett for meg at en av oss kom til å male mesteparten mens den andre sto og synset over skulderen på vedkommende. Slik ble det ikke.
Jeg har malt den svake blå bakgrunnen og fylt inn grunnfarge for å bygge den grunnleggende formen til motivet. Filthy har malt inn stripene/flekkene og bygd opp dybde og form.
Vi spiste noen lussekatter vi fant i fryseren som proviant.
Kattenes ansikter var det vanskeligste og her har vi stått og slitt like mye tror jeg. Til slutt fikk vi dem til å ligne sånn noenlunde. Jeg jobbet litt mer på skyggene og Filthy fikk til teksturen i pelsen.
Til slutt malte vi ekteparets navn med store røde bokstaver på lokket. Det hele tok oss 14 timer.
Og mens vi sitter på hotellrommet i Finland og pakker den inn går det opp for oss at den kanskje burde lakkeres... Håper mottakerne fant ut av det.
E2 ønsket seg postkasse med kattene deres på i bryllupsgave så vi kjøpte inn postkasse og utendørsmaling og satte igang. Heldigvis viste det seg også at de ønsket seg en hvit postkasse. Det var en stor lettelse for meg som allerede hadde kjøpt postkasse før jeg fikk vite dette, men som helt tilfeldigvis hadde valgt riktig. Det var forøvrig den som var penest av det som fantes i butikken, så helt tilfeldig var det ikke.
Vi skisset først litt, og fant fort ut at det aller enkleste for oss var å prøve å etterligne et fotografi. Vi hadde fått tilsendt noen flotte bilder og det ene viste seg å passe formatet på postkassa ganske så perfekt. Filthy tegnet over fotografiet og så samlet vi oss på kjøkkenet en kveld for å begynne å male.
Filthy gjorde kanskje kanskje tegnejobben, men malejobben ble overraskende jevnt fordelt. Jeg hadde sett for meg at en av oss kom til å male mesteparten mens den andre sto og synset over skulderen på vedkommende. Slik ble det ikke.
Jeg har malt den svake blå bakgrunnen og fylt inn grunnfarge for å bygge den grunnleggende formen til motivet. Filthy har malt inn stripene/flekkene og bygd opp dybde og form.
Vi spiste noen lussekatter vi fant i fryseren som proviant.
Kattenes ansikter var det vanskeligste og her har vi stått og slitt like mye tror jeg. Til slutt fikk vi dem til å ligne sånn noenlunde. Jeg jobbet litt mer på skyggene og Filthy fikk til teksturen i pelsen.
Til slutt malte vi ekteparets navn med store røde bokstaver på lokket. Det hele tok oss 14 timer.
Og mens vi sitter på hotellrommet i Finland og pakker den inn går det opp for oss at den kanskje burde lakkeres... Håper mottakerne fant ut av det.
mandag 27. juni 2016
Hej, hej, sommartider
Den siste uken har jeg stort sett passet på Mammaen min. Men jeg har også vært litt på jobb og jeg har møtt Vilje for å forberede neste oppskrift til Gacha Stitches. Også har jeg vært i utdrikningslaget til Tinkerbeth.
Vi tilbrakte en hel dag på The Well og koste oss masse. Her var det masse forskjellige dusjer og basseng å utforske. Samt badstuer av forskjellige slag. Jeg var innom den finske helt i starten, det var veldig deilig, men jeg orket igrunn ikke flere saunaer etter det. Varmt nok er det i hvert fall. Min favoritt var absolutt det varme bassenget ute som var inspirert av de varme kildene i Japan. Dette var nok en forsiktig norsk variant, men veldig behagelig.
Bruden virket som hun koste seg masse og det gjør meg veldig glad :)
Jeg har også kost meg med kryssord de siste dagene. Vi pleide alltid å løse kryssord sammen på hytta, og det gikk opp for meg her om dagen at jeg ikke hadde gjort det på en stund. For meg bringer det fram masse gode sommerminner. Også er det ganske gøy, jeg har til og med overrasket meg selv med å være sånn passe flink.
torsdag 23. juni 2016
Babymetal death
Det blir ikke så mye spennende ferie for meg i år, men en liten tur ble det. Etter å ha fablet om å gjøre det over lang tid, dro jeg, Filthy og Tinkerbeth til Stuttgart for å se Babymetal live.
Her kommer en liten forklaring til alle som ikke vet hvem Babymetal er:
Babymetal er en japansk musikkgruppe. Musikken, og stilen deres, er en blanding av metal og j-pop. J-pop står for japansk pop-musikk og refererer stort sett til en sjanger som ligner tyggegummipopen vi i Skandinavia var hekta på på 90/00-tallet. Bandene Babymetal tar j-pop-inspirasjonen fra kan også kalles idol-grupper der det å bli kjent med medlemmene i musikkgruppene, finne seg favoritter og følge med på danser og antrekk er en stor del av hele opplevelsen og kulturen bak musikken.
Når disse veldig forskjellige sjangrene kombineres får man et ganske fascinerende resultat.
Her er et eksempel på metal-musikk: (While We Sleep av Insomnium)
Hvorfor det ble akkurat Stuttgart hadde mye med penger og timing å gjøre, men det viste seg å være en ordentlig koselig by. Vi tok fly til Frankfurt og tog derfra til Stuttgart og tilbrakte fire dager på Hotel Dormero som visste seg å være et kjempe fint hotell. Vi mistenker at vi har vært superheldige med prisen. Sen bestilling, tilbud og pakkeløsninger ;) . Rommet vårt bestod av to rom, et soverom og en slags stue. Vi hadde både tv og pc med gratis internett. På Tv'en hadde vi til og med tilgang på en rekke gratis filmer vi kunne se på. Så første kvelden ble filmkveld på hotellrommet.
About Time er en kjempe fin film som bør sees om man liker britiske, romantiske filmer med tidsreiser involvert. Jeg likte den veldig godt.
J-pop: (Ran Ra Run av Country Girls)
Vi hadde også en hel dag som gikk med på shopping i Stuttgart sentrum. Jeg dro med meg alle inn i en tysk matbutikk og fikk kost meg med tysk yoghurt og melk med smak av banan og kirsebær. Matbutikker er halve moroa når man er i utlandet. Vi oppdaget at vi er ganske brukbare i tysk alle tre. I hvert fall gode nok til at vi får bestilt oss mat og vært høflige når vi møter folk.
Og vi ble kjent med t-banen i Stuttgart. Vi hadde lest på forhånd at Stuttgart har et veldig oppdatert og velfungerende kollektiv-tilbud og det viste seg å stemme. Vi fartet rundt uten problemer.
Babymetal: (Gimme Chocolate!!)
Også var vi på konsert :D
Det var kjempegøy, men jeg kan dessverre ikke påstå at det er den beste konserten jeg har vært på. Lokalet var fint, folk var i godt humør og bandet gjorde en strålende jobb, men lydmiksingen var heller dårlig. Selv om vi hadde funnet oss et bord like i nærheten av lydmikseren hørte vi nesten bare bass og et svakt ekko av synging gjennom første halvdel av konserten. Tinkerbeth, som flere ganger var med i Moshpiten, fortalte at nede på gulvet hørte man enda mindre.
Man kan jo stusse litt på hvorfor de hadde miksebordet langs veggen og ikke midt på gulvet...
Heldigvis tok det seg opp midt uti konserten og på slutten lød det veldig bra.
Sceneshowet var fint, bandet var kjempe flinke og stemningen perfekt!
Og jeg må jo si at det er ganske kult å kunne si at jeg har sett dem live. :)
Her kommer en liten forklaring til alle som ikke vet hvem Babymetal er:
Babymetal er en japansk musikkgruppe. Musikken, og stilen deres, er en blanding av metal og j-pop. J-pop står for japansk pop-musikk og refererer stort sett til en sjanger som ligner tyggegummipopen vi i Skandinavia var hekta på på 90/00-tallet. Bandene Babymetal tar j-pop-inspirasjonen fra kan også kalles idol-grupper der det å bli kjent med medlemmene i musikkgruppene, finne seg favoritter og følge med på danser og antrekk er en stor del av hele opplevelsen og kulturen bak musikken.
Når disse veldig forskjellige sjangrene kombineres får man et ganske fascinerende resultat.
Her er et eksempel på metal-musikk: (While We Sleep av Insomnium)
Hvorfor det ble akkurat Stuttgart hadde mye med penger og timing å gjøre, men det viste seg å være en ordentlig koselig by. Vi tok fly til Frankfurt og tog derfra til Stuttgart og tilbrakte fire dager på Hotel Dormero som visste seg å være et kjempe fint hotell. Vi mistenker at vi har vært superheldige med prisen. Sen bestilling, tilbud og pakkeløsninger ;) . Rommet vårt bestod av to rom, et soverom og en slags stue. Vi hadde både tv og pc med gratis internett. På Tv'en hadde vi til og med tilgang på en rekke gratis filmer vi kunne se på. Så første kvelden ble filmkveld på hotellrommet.
About Time er en kjempe fin film som bør sees om man liker britiske, romantiske filmer med tidsreiser involvert. Jeg likte den veldig godt.
J-pop: (Ran Ra Run av Country Girls)
Vi hadde også en hel dag som gikk med på shopping i Stuttgart sentrum. Jeg dro med meg alle inn i en tysk matbutikk og fikk kost meg med tysk yoghurt og melk med smak av banan og kirsebær. Matbutikker er halve moroa når man er i utlandet. Vi oppdaget at vi er ganske brukbare i tysk alle tre. I hvert fall gode nok til at vi får bestilt oss mat og vært høflige når vi møter folk.
Og vi ble kjent med t-banen i Stuttgart. Vi hadde lest på forhånd at Stuttgart har et veldig oppdatert og velfungerende kollektiv-tilbud og det viste seg å stemme. Vi fartet rundt uten problemer.
Babymetal: (Gimme Chocolate!!)
Også var vi på konsert :D
Det var kjempegøy, men jeg kan dessverre ikke påstå at det er den beste konserten jeg har vært på. Lokalet var fint, folk var i godt humør og bandet gjorde en strålende jobb, men lydmiksingen var heller dårlig. Selv om vi hadde funnet oss et bord like i nærheten av lydmikseren hørte vi nesten bare bass og et svakt ekko av synging gjennom første halvdel av konserten. Tinkerbeth, som flere ganger var med i Moshpiten, fortalte at nede på gulvet hørte man enda mindre.
Man kan jo stusse litt på hvorfor de hadde miksebordet langs veggen og ikke midt på gulvet...
Heldigvis tok det seg opp midt uti konserten og på slutten lød det veldig bra.
Sceneshowet var fint, bandet var kjempe flinke og stemningen perfekt!
Og jeg må jo si at det er ganske kult å kunne si at jeg har sett dem live. :)
Slottet i Stuttgart
mandag 20. juni 2016
Amerikaanske gudeeer
Her er det rolig for tiden. Mamma har endelig blitt operert og vi løper rundt og hjelper henne med alt. Hun skal ikke løfte noe som veier noe som helst, og i begynnelsen klarte hun ikke å reise seg opp eller sette seg ned uten støtte fra en av oss. Nå begynner det heldigvis å gå mye bedre, men hun er fortsatt ikke klar for å være alene. Om 6-8 uker skal hun være frisk :)
Da broren min var i Disney Channel alder, gikk det en serie som het Den amerikanske dragen.
Introen på den norske dubben var helt elendig fremført. Mulig den originale blir sunget like flatt og grusomt, det har jeg forøvrig ikke sjekka...
Men det har seg sånn at nå når jeg leser en bok som heter Amerikanske guder, så syns hodet mitt det er en god idé å, ti år senere, få denne sangen på hjernen.
Jeg bare bytter ut ordet "drage" med "guder" også er jeg igang hele dagen.
Tenkte jeg skulle dele det med dere :p
mandag 4. april 2016
Hello Spring
Jeg har tilbrakt en drøy uke hos kjæresten. Vi har passet hus sammen mens familien hans er på ferie. Vi gjør dette innimellom. Siden vi foreløpig ikke har økonomi til å flytte sammen (jobbsøkingen fortsetter...) er dette koselige sjanser for oss å få leke litt hus.
Vi har boltret oss på kjøkkenet.
Laget en sjokolade-karamell-popkorn-ostekake som viste seg å være veldig god (dog, jeg har fortsatt litt problemer med å se hva popkornet egentlig tilførte kaka...)
Vi har bakt våre egne nan og laget forskjellige asiatiske gryter. Det er så koselig å rote rundt på kjøkkenet sammen!
Her er inspirasjonen bak kaka vår (vi erstattet Daim med Twix og brukte mørk sjokolade istedet for melkesjokolade):
Ellers har vi spilt spillene vi ville spille og sett filmene vi ville spille.
Jeg har for eksempel endelig sett Alien. Det var gøy!
Alderen min kan ha påvirket det faktum at jeg ikke syntes den var skummel i det hele tatt. Veldig glad jeg ikke så den da jeg var 11 ;)
Et kinobesøk lot oss også se Batman v Superman. Kan ikke si jeg var like imponert over den, men den var underholdende nok.
Nå er svigers hjemme igjen så vi hygger oss med deres selskap før jeg drar hjemover.
And they come bearing gifts! Bildet øverst viser en brøkdel av gavene jeg har fått fra Tyskland. Jeg fryder med stort over at den ene dusjsåpe-flaska matcher fargen på badefluffen (jeg har ikke noe bedre navn på den ferskenfargede bade-skrubb-svamp-tingen)! Jeg er enkel å glede...
Videre er det planlegging av enda et utdrikningslag som står på agendaen...
Onwards and upwards!
torsdag 31. mars 2016
The Exquisite Wedding Gift Blanket
"Hva om vi lagde et teppe til E2 og T i bryllupsgave? Jeg vet hvor vi kan finne mønstre til hekla lapper", sa Vilje til meg en gang i sommer. "Ja hvorfor ikke", sa jeg, og så satte vi igang.
Vi raste avgårde for å kjøpe garn. Jeg tror vi kjøpte mellom 40 og 50 garnnøster på vår første handletur, men vi har kjøpt flere underveis. Noen som husker den shopperende utflukten der vi hadde gått amok i garnbutikken? Gjett hva alt garnet var til... ;)
Tilsammen har vi lagd 99 firkanter, der 47 av dem er mine og 53 er Vilje sine.
Men vi har selvfølgelig ikke klart å fullføre alt dette arbeidet uten litt hjelp. Vi har hatt gode medhjelpere underveis:
Pus har hjulpet meg med å blokke firkantene mine. Det er viktig at noen passer på dem mens de tørker... Mimle og Valmin kvalitetsikret mens vi vurderte teppets størrelse og firkantenes plassering.
Sist, men ikke minst, fikk Filthy den vanskelige oppgaven å plassere firkantene sånn som de ble på det ferdige teppet. Vi bestemte oss for å outsource denne oppgaven til en som kunne klare å ignorere hvem som hadde laget hvilken firkant og dermed plassere dem uavhengig av dette. Hun har til og med klart å lage system i det hele, takket være henne er teppet på en måte speilvendt, eller hva man skal kalle det. For hver firkant finner du tvillingen, som er bygget over samme hekleoppskrift, på samme sted, men på motsatt side av teppet.
Med unntak av noen få som ikke har tvilling, men disse er plassert i forhold til hverandre på samme måte.
Filthy hjalp oss også med å stryke og brette sammen det helt ferdige teppet da det skulle pakkes inn. Med et såpass stort teppe var dette en tremannsjobb
Det ferdige teppet måler 170x250cm og ble ferdig noen dager før avreise. Vilje fløy det til Finland i håndbagasjen sin og vi fikk overrakt det til brudeparet. Vi håper de får glede av det!
Vi må vel uansett innrømme at vi er ganske fornøyde med oss selv ;p
Jeg har lagt ut teppet som et prosjekt på Ravelry, så der er det mulig å sjekke ut alle oppskriftene om vi skulle ha inspirert noen der ute... :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)